FORURENSNINGER MED LOKALE KONSEKVENSER
De største problemene med luftkvalitet i norske
tettsteder er i dag knyttet til utslipp av:
- Svevestøv (partikler)
- Nitrogenoksider (NOX).
Med svevestøv mener vi mindre partikler. Disse angis ofte
som PM10, som er partikler med diameter mindre enn 10
mm (m
= 1/1.000.000 = milliondel).
|
Svevestøv kan gi ulike virkninger som økt forekomst av
bihulebetennelse, hoste, bronkitt, allergiske reaksjoner og endog dødsfall
på grunn av luftveis- eller hjerte/karsykdommer. Hovedkildene til innhold av svevestøv i luften i byer og
tettsteder er:
-
Vedfyring
-
Slitasje av veidekket på grunn av piggdekk
-
Eksosutslipp fra biler
-
Langtransporterte luftforurensninger.
Utslipp fra veitrafikk har størst betydning langs større
veisystemer. Vedfyring har inntil nylig vært en
undervurdert årsak til forurensninger i norske tettsteder.
NOX er en fellesbetegnelse for NO2 og
NO. Begge dannes ved forbrenning. NO vil imidlertid hurtig bli omdannet til
NO2.
De alvorligste effektene av eksponering for NO2
er nedsatt lungefunksjon og økt mottagelighet for luftveisinfeksjoner. Høye
og/eller varige konsentrasjoner av NO2 kan gi økt forekomst av
både akutte og kroniske luftveissykdommer.
Innhold av NOX i norske tettsteder skyldes
primært:
- Veitrafikk
- Andre mobile kilder
-
Langtransporterte luftforurensninger.
I områder med industri og bruk av tungolje, vil
oljefyring kunne bidra til lokal
forurensning gjennom utslipp av NOX og også SO2
(svoveldioksid).
|

Figur 1: Biltrafikk - den viktigste
årsaken til lokal forurensning med NO2

Figur 2: Vedfyring - den viktigste årsaken til
lokal forurensning med svevestøv |
Som eksempler på hvilken type virksomhet det er
som har
størst betydning for lokal forurensning, har vi vist utslipp av partikler og NOX i en mindre innlandskommune (Stor-Elvdal) og en større kommune i
Akershus (Skedsmo) fordelt på ulike kilder i 1999. Som vi ser av
figurene kan vi slutte:
-
Støvutslipp stammer vesentlig fra husholdninger (det
aller meste fra vedfyring)
-
Veitrafikk og andre mobile kilder dominerer mht.
utslipp av NOX (nitrogenoksider).

Figur 3: Utslipp av støv fra kilder i Stor-Elvdal kommune |

Figur 4: Utslipp av NO2 fra kilder i Stor-Elvdal kommune |

Figur 5: Utslipp av støv fra kilder i Skedsmo kommune |

Figur 6: Utslipp av NO2 fra kilder i Skedsmo kommune |
Gå til starten på siden.
FORURENSNINGER MED REGIONALE OG NASJONALE
KONSEKVENSER
De utslippene til luft fra forbrenning som primært vil
kunne gi negative miljøkonsekvenser regionalt og nasjonalt er
nitrogenoksider (NOX) og svoveldioksid (SO2).
Disse bidrar, til en viss grad sammen med ammoniakk (NH3), til
det vi kaller Sur Nedbør.
NOX gir også opphav til bakkenært ozon (O3).
I store deler av Europa er konsentrasjonen av bakkenært ozon tidvis så høy
at det medfører fare for skade på vegetasjon og menneskers helse.
I figuren nedenfor har vi gitt en oversikt over norske
utslipp av NOX som NO2 i 1999. Som vi ser av
figuren, er det følgende kilder som dominerer:
- Veitrafikk og andre mobile kilder
- Skipstrafikk
- Oljesektoren offshore.
En del viktige tiltak som kan bidra til betydelig
reduksjon av norske NOX-utslipp er:
- Katalysatorer på alle kjøretøy
- Overgang fra olje til gass i skipstrafikken
- Elektrifisering av plattformer offshore.
Dette kan i meget stor grad løses med politisk vilje.
Teknologien finnes i det alt vesentlige.

Figur 7: Norske utslipp av NO2
i 1999 (Kilde: Statistisk sentralbyrå)
Gå til starten på siden.
SUR NEDBØR
|
En betydelig andel av sur nedbør i Norge er forårsaket av
langtransporterte forurensninger fra Storbritannia, Kontinentet og
Øst-Europa. Svovel er av størst betydning for forsuringssituasjonen,
men sure nitrogenforbindelser har etter hvert bidratt til en stadig større
andel av skader forårsaket av sur nedbør (I følge
NOU 1995:4 med 20-40 % på Sørlandet, mindre enn 10 % i de fleste andre
områder).
Både NOX og SO2 har bidratt til
forsuring av betydelige arealer og forårsaket fiskedød i mange vassdrag i
Sør-Norge. SFT (Statens Forurens-ningstilsyn) uttalte i 1999 at "En samlet
gjennomgang av overvåkingen av sur nedbør i Norge viser at naturens
tålegrenser fortsatt er overskredet for nær 18 prosent av landets arealer."
Som nevnt er en betydelig andel av den sure nedbøren i Norge
forårsaket av langtransporterte forurensninger. Dette er vist i
figuren til venstre. Som vi ser, står norske utslipp for kun en begrenset
andel av den sure nedbøren. Vi ser også at en betydelig
reduksjon av norske utslipp av NOX vil ha betydning for
forsuringssituasjonen.
|
|

Figur 8:
Nedfall av SOx og NOx 1998
Kilde:
Miljøstatus i Norge |
Gå til starten på siden.
FORURENSNINGER MED GLOBALE KONSEKVENSER
|
Globale problemer forbundet med
energi-produksjon er først og fremst forårsaket av utslipp av ulike
klimagasser. Den viktigste av disse er CO2, som de fleste
eksperter mener bidrar til global oppvarming. CO2 dannes bl.a.
ved forbrenning av fossile brensler, som kull, olje og gass. Karbonet i
disse brenslene reagerer ved forbrenningen til CO2. Utslipp av CO2
ved forbrenning av biobrensler regnes som "CO2-nøytralt",
på grunn av at det organ-isk materialet som forbrenner alternativt ville
råtne og frigjøre en tilsvarende mengde CO2. Dessuten vil
gjenvekst av ny biomasse binde en tilsvarende mengde CO2 som den
som blir frigjort ved forbrenningen. Typisk CO2-utslipp fra
ulike brensler er vist i figuren til høyre. |
|

Figur 9: CO2-utslipp
fra forbrenning
|
Det finnes
også andre typer luftbårne forurensninger fra energiproduksjon som må
betraktes som problematiske i global sammenheng. Blant disse kan
nevnes organiske mikroforurensninger.
Bortsett ifra dioksiner, som er omtalt
nedenfor, skal vi imidlertid ikke komme nærmere inn på dem her.
Gå til starten på siden.
KRITERIER FOR LUFTKVALITET
Anbefalte luftkvalitetskriterier
Statens Forurensningstilsyn (SFT) og Folkehelsa har
utarbeidet kriterier for luftkvalitet for viktige lokale forurens-ninger.
Dette er maksimale konsentrasjoner i luft som mennesker eller miljø kan
utsettes for hvis en skal sikre seg mot skadevirkninger. De gitte
verdier blir kalt anbefalte luftkvalitetskriterier. De
er gjengitt i tabellen nedenfor.
|
Parameter |
Midlingstid |
Maks. middelkonsentrasjon
(µg/m3) |
|
Helse |
Vegetasjon |
|
NO2 |
15 min. |
500 |
- |
|
1 time |
100 |
- |
|
24 timer |
75 |
- |
|
6 måneder |
50 |
- |
|
1 år |
- |
30 |
|
Svevestøv (PM10) |
24 timer |
35 |
- |
|
6 måneder |
(30)a |
- |
|
CO
(mg/m3) |
15 min. |
80a |
- |
|
1 time |
25a |
- |
|
8 timer |
10a |
- |
|
SO2
alene |
15 min |
400 |
- |
|
1 time |
- |
150 |
|
24 timer |
- |
50 |
|
1 år |
- |
20 |
| SO2
i kombinasjon med
andre forurensninger |
24 timer |
90 |
- |
|
halvårsmiddel |
40 |
- |
a: EU-direktiv 1998
b: mg/m3
|
Forurensningsmyndighetene opererer også med ulike kriterier
som benyttes for vurdering og varling av forurensningsnivå for NO2
og svevstøv (PM10). Disse er gjengitt i tabellen til høyre.
Vi ser av
tabellen at når NO2 og ligger PM10 ligger under
anbefalte luftkvalitetskriterier som hhv. time-middel og døgnmiddel
ansees luften for å være lite forurenset. |
|
|
Betegnelse på varslingsklasser |
NO2 timemiddel
(µg/m3) |
PM10 døgnmiddel
(µg/m3) |
|
Lite forurenset |
< 100 |
< 35 |
|
Noe forurenset |
100-150 |
35-50 |
|
Mye forurenset |
150-200 |
50-100 |
|
Svært forurenset |
> 200 |
> 100 |
|
|
I eksempelet er vist resultater av måling av timeverdier av NO2
i et område over en periode på 2 døgn.
Som vi ser av
figuren, er døgnmiddel hhv. 87 og 74 µg/m3. Dette er
hhv. over og under anbefalt luftkvalitetskri-terium på
døgnbasis (75 µg/m3). Dette inne-bærer at en i det
første døgnet har et NO2-nivå som innebærer en viss fare for
skade-virkninger. Vi ser at i begge døgn ligger enkeltverdier over 100 µg/m3,
altså over luft-kvalitetskriterium på timebasis. Dette
inne-bærer også at en over døgnet har perioder hvor det er for
høye konsentrasjoner av NO2.
Figuren viser at i
ca. halvparten av det første døgnet kan luften klassifiseres som noe
foru-renset, mens luften det meste av det andre døgnet klassifiseres som
lite forurenset. |
|

Figur 10: Eksempel på NO2
i uteluft i en periode på to døgn
|
Gå til starten på siden.
DIOKSINER
|
De siste ca. 15 årene vært det vært en betydelig
diskusjon omkring utslippet av dioksiner fra avfallsfor-brenningsanlegg. Med
dioksiner mener vi egentlig 210 forskjellige klorerte organiske forbindelser
som kalles dibenzodioksiner og dibenzofuraner. 12 av dem regnes som meget
farlige, i det de bl.a. regnes for å kunne ha kreftfremkallende og mutagene
effekter på organismer. Dioksinene og dibenzofuranene er bygget opp som vist
i figuren til høyre. |
|

Figur 11: Dibenzodioksiner og
dibenzofuraner
|
Mengde dioksiner omregnes vanligvis til en bestemt
standard, som tar utgangspunkt i den antatt mest giftige av de ulike
forbindelsene:
2,3,7,8 tetraklordibenzo-p-dioksin
(forkortet TCDD)
Når en oppgir dioksinutslipp, blir de enkelte
forbindelsene omregnet til denne forbindelsen i forhold til deres relative
giftighet. Utslipp av dioksiner blir derfor oppgitt som såkalte:
TCDD-ekvivalenter eller forkortet TE.
Dioksiner dannes i forbindelse i forbrennings- og
kjelanlegg samt ulike industrielle prosesser. En betingelse for å få
dannet dioksiner er tilstedeværelse av klor; ofte kreves det relativt små
mengder klor for at dioksindannelse skal skje. Dioksiner vil ikke gi
noen akutte skadevirkninger, men er tungt nedbrytbare. De akkumuleres
i næringskjedene. Dette medfører at det er svært viktig å unngå
utslipp av dioksiner fra forbrenningsanlegg og industrielle prosesser.
Tidligere stod avfallsforbrenning for en betydelig andel av norske
dioksinutslipp. I dag står vedfyring for det største norske bidraget
til dioksinutslipp til luft.
Les mer om
dioksiner
Gå til starten på siden.
|