Rådgivning og undervisning - energi, miljø og sikkerhet
På denne siden kan du lese om:
- Forurensninger med lokale konsekvenser
- Forurensninger med regionale og nasjonale konsekvenser
- Forurensninger med globale konsekvenser
- Sur nedbør
- Kriterier for vurdering av luftkvalitet
- Dioksiner
Enkelte utslipp til luft kan medføre vesentlig forskjellige skadevirkninger, med lokale, regionale, nasjonale og/eller globale konsekvenser. Enkelte forurensninger kan for eksempel gi betydelige lokale virkninger, mens konsekvensene er av underordnet betydning på regionalt eller globalt nivå. Eksempel på dette er støvutslipp fra enkelte former for energiproduksjon. Andre utslipp vil ha liten betydning for den lokale forurensningssituasjonen, men kan gi meget store globale konsekvenser. Eksempel på dette er utslipp av ulike organiske mikroforurensninger som dioksiner.
Når en skal vurdere virkninger av luftforurensninger, er det derfor viktig å skille mellom:
- Lokale virkninger
- Regionale og nasjonale virkninger
- Globale virkninger
FORURENSNINGER MED LOKALE KONSEKVENSER
De største problemene med luftkvalitet i norske tettsteder er i dag knyttet til utslipp av:
- Svevestøv (partikler)
- Nitrogenoksider (NOX).
Med svevestøv mener vi mindre partikler. Disse angis ofte som PM10, som er partikler med diameter mindre enn 10 mm (m = 1/1.000.000 = milliondel).
|
Svevestøv kan gi ulike virkninger som økt forekomst av bihulebetennelse, hoste, bronkitt, allergiske reaksjoner og endog dødsfall på grunn av luftveis- eller hjerte/karsykdommer. Hovedkildene til innhold av svevestøv i luften i byer og tettsteder er:
Utslipp fra veitrafikk har størst betydning langs større veisystemer. Vedfyring har inntil nylig vært en undervurdert årsak til forurensninger i norske tettsteder. NOX er en fellesbetegnelse for NO2 og NO. Begge dannes ved forbrenning. NO vil imidlertid hurtig bli omdannet til NO2. De alvorligste effektene av eksponering for NO2 er nedsatt lungefunksjon og økt mottagelighet for luftveisinfeksjoner. Høye og/eller varige konsentrasjoner av NO2 kan gi økt forekomst av både akutte og kroniske luftveissykdommer. Innhold av NOX i norske tettsteder skyldes primært:
I områder med industri og bruk av tungolje, vil oljefyring kunne bidra til lokal forurensning gjennom utslipp av NOX og også SO2 (svoveldioksid). |
 Figur 1: Biltrafikk - den viktigste årsaken til lokal forurensning med NO2
|
Som eksempler på hvilken type virksomhet det er som har størst betydning for lokal forurensning, har vi vist utslipp av partikler og NOX i en mindre innlandskommune (Stor-Elvdal) og en større kommune i Akershus (Skedsmo) fordelt på ulike kilder i 1999. Som vi ser av figurene kan vi slutte:
- Støvutslipp stammer vesentlig fra husholdninger (det aller meste fra vedfyring)
- Veitrafikk og andre mobile kilder dominerer mht. utslipp av NOX (nitrogenoksider).
 Figur 3: Utslipp av støv fra kilder i Stor-Elvdal kommune
|
 Figur 4: Utslipp av NO2 fra kilder i Stor-Elvdal kommune
|
 Figur 5: Utslipp av støv fra kilder i Skedsmo kommune
|
 Figur 6: Utslipp av NO2 fra kilder i Skedsmo kommune |
Gå til starten på siden.
FORURENSNINGER MED REGIONALE OG NASJONALE KONSEKVENSER
De utslippene til luft fra forbrenning som primært vil kunne gi negative miljøkonsekvenser regionalt og nasjonalt er nitrogenoksider (NOX) og svoveldioksid (SO2). Disse bidrar, til en viss grad sammen med ammoniakk (NH3), til det vi kaller Sur Nedbør.
NOX gir også opphav til bakkenært ozon (O3). I store deler av Europa er konsentrasjonen av bakkenært ozon tidvis så høy at det medfører fare for skade på vegetasjon og menneskers helse.
I figuren nedenfor har vi gitt en oversikt over norske utslipp av NOX som NO2 i 1999. Som vi ser av figuren, er det følgende kilder som dominerer:
- Veitrafikk og andre mobile kilder
- Skipstrafikk
- Oljesektoren offshore.
En del viktige tiltak som kan bidra til betydelig reduksjon av norske NOX-utslipp er:
- Katalysatorer på alle kjøretøy
- Overgang fra olje til gass i skipstrafikken
- Elektrifisering av plattformer offshore.
Dette kan i meget stor grad løses med politisk vilje. Teknologien finnes i det alt vesentlige.
Gå til starten på siden.
|
En betydelig andel av sur nedbør i Norge er forårsaket av langtransporterte forurensninger fra Storbritannia, Kontinentet og Øst-Europa. Svovel er av størst betydning for forsuringssituasjonen, men sure nitrogenforbindelser har etter hvert bidratt til en stadig større andel av skader forårsaket av sur nedbør (I følge NOU 1995:4 med 20-40 % på Sørlandet, mindre enn 10 % i de fleste andre områder). Både NOX og SO2 har bidratt til forsuring av betydelige arealer og forårsaket fiskedød i mange vassdrag i Sør-Norge. SFT (Statens Forurens-ningstilsyn) uttalte i 1999 at "En samlet gjennomgang av overvåkingen av sur nedbør i Norge viser at naturens tålegrenser fortsatt er overskredet for nær 18 prosent av landets arealer." Som nevnt er en betydelig andel av den sure nedbøren i Norge forårsaket av langtransporterte forurensninger. Dette er vist i figuren til venstre. Som vi ser, står norske utslipp for kun en begrenset andel av den sure nedbøren. Vi ser også at en betydelig reduksjon av norske utslipp av NOX vil ha betydning for forsuringssituasjonen. |
 Figur 8: Nedfall av SOx og NOx 1998 Kilde: Miljøstatus i Norge |
Gå til starten på siden.
FORURENSNINGER MED GLOBALE KONSEKVENSER
|
Globale problemer forbundet med energi-produksjon er først og fremst forårsaket av utslipp av ulike klimagasser. Den viktigste av disse er CO2, som de fleste eksperter mener bidrar til global oppvarming. CO2 dannes bl.a. ved forbrenning av fossile brensler, som kull, olje og gass. Karbonet i disse brenslene reagerer ved forbrenningen til CO2. Utslipp av CO2 ved forbrenning av biobrensler regnes som "CO2-nøytralt", på grunn av at det organ-isk materialet som forbrenner alternativt ville råtne og frigjøre en tilsvarende mengde CO2. Dessuten vil gjenvekst av ny biomasse binde en tilsvarende mengde CO2 som den som blir frigjort ved forbrenningen. Typisk CO2-utslipp fra ulike brensler er vist i figuren til høyre. |
 Figur 9: CO2-utslipp fra forbrenning |
Det finnes også andre typer luftbårne forurensninger fra energiproduksjon som må betraktes som problematiske i global sammenheng. Blant disse kan nevnes organiske mikroforurensninger. Bortsett ifra dioksiner, som er omtalt nedenfor, skal vi imidlertid ikke komme nærmere inn på dem her.
Gå til starten på siden.
Anbefalte luftkvalitetskriterier
Statens Forurensningstilsyn (SFT) og Folkehelsa har utarbeidet kriterier for luftkvalitet for viktige lokale forurens-ninger. Dette er maksimale konsentrasjoner i luft som mennesker eller miljø kan utsettes for hvis en skal sikre seg mot skadevirkninger. De gitte verdier blir kalt anbefalte luftkvalitetskriterier. De er gjengitt i tabellen nedenfor.
| Parameter |
Midlingstid |
Maks. middelkonsentrasjon |
|
|
Helse |
Vegetasjon |
||
| NO2 |
15 min. |
500 |
- |
|
1 time |
100 |
- |
|
|
24 timer |
75 |
- |
|
|
6 måneder |
50 |
- |
|
|
1 år |
- |
30 |
|
| Svevestøv (PM10) |
24 timer |
35 |
- |
|
6 måneder |
(30)a |
- |
|
| CO (mg/m3) |
15 min. |
80a |
- |
|
1 time |
25a |
- |
|
|
8 timer |
10a |
- |
|
| SO2 alene |
15 min |
400 |
- |
|
1 time |
- |
150 |
|
|
24 timer |
- |
50 |
|
|
1 år |
- |
20 |
|
| SO2 i kombinasjon med andre forurensninger |
24 timer |
90 |
- |
|
halvårsmiddel |
40 |
- |
|
a: EU-direktiv 1998
b: mg/m3
|
Forurensningsmyndighetene opererer også med ulike kriterier som benyttes for vurdering og varling av forurensningsnivå for NO2 og svevstøv (PM10). Disse er gjengitt i tabellen til høyre. Vi ser av tabellen at når NO2 og ligger PM10 ligger under anbefalte luftkvalitetskriterier som hhv. time-middel og døgnmiddel ansees luften for å være lite forurenset. |
|
|
I eksempelet er vist resultater av måling av timeverdier av NO2 i et område over en periode på 2 døgn. Som vi ser av figuren, er døgnmiddel hhv. 87 og 74 µg/m3. Dette er hhv. over og under anbefalt luftkvalitetskri-terium på døgnbasis (75 µg/m3). Dette inne-bærer at en i det første døgnet har et NO2-nivå som innebærer en viss fare for skade-virkninger. Vi ser at i begge døgn ligger enkeltverdier over 100 µg/m3, altså over luft-kvalitetskriterium på timebasis. Dette inne-bærer også at en over døgnet har perioder hvor det er for høye konsentrasjoner av NO2. Figuren viser at i ca. halvparten av det første døgnet kan luften klassifiseres som noe foru-renset, mens luften det meste av det andre døgnet klassifiseres som lite forurenset. |
|
 Figur 10: Eksempel på NO2 i uteluft i en periode på to døgn |
Gå til starten på siden.
|
De siste ca. 15 årene vært det vært en betydelig diskusjon omkring utslippet av dioksiner fra avfallsfor-brenningsanlegg. Med dioksiner mener vi egentlig 210 forskjellige klorerte organiske forbindelser som kalles dibenzodioksiner og dibenzofuraner. 12 av dem regnes som meget farlige, i det de bl.a. regnes for å kunne ha kreftfremkallende og mutagene effekter på organismer. Dioksinene og dibenzofuranene er bygget opp som vist i figuren til høyre. |
|
 Figur 11: Dibenzodioksiner og dibenzofuraner |
Mengde dioksiner omregnes vanligvis til en bestemt standard, som tar utgangspunkt i den antatt mest giftige av de ulike forbindelsene:
2,3,7,8 tetraklordibenzo-p-dioksin (forkortet TCDD)
Når en oppgir dioksinutslipp, blir de enkelte forbindelsene omregnet til denne forbindelsen i forhold til deres relative giftighet. Utslipp av dioksiner blir derfor oppgitt som såkalte:
TCDD-ekvivalenter eller forkortet TE.
Dioksiner dannes i forbindelse i forbrennings- og kjelanlegg samt ulike industrielle prosesser. En betingelse for å få dannet dioksiner er tilstedeværelse av klor; ofte kreves det relativt små mengder klor for at dioksindannelse skal skje. Dioksiner vil ikke gi noen akutte skadevirkninger, men er tungt nedbrytbare. De akkumuleres i næringskjedene. Dette medfører at det er svært viktig å unngå utslipp av dioksiner fra forbrenningsanlegg og industrielle prosesser. Tidligere stod avfallsforbrenning for en betydelig andel av norske dioksinutslipp. I dag står vedfyring for det største norske bidraget til dioksinutslipp til luft.
Les mer om dioksiner
Gå til starten på siden.