Nedenfor kan du lese om utslipp ved energiproduksjon i ulike typer forbrennings-anlegg.  Vi skal primært ta for oss litt større forbrenningsanlegg.

Følgende hovedpunkter vil bli omtalt:

• Sammensetning av ulike brensler
• Utslipp fra energiproduksjon
• Hva kan Soma Miljøkonsult tilby innen utslippsvurderinger.

Typiske utslippstall for følgende gasser/stoffer blir presentert:

• NO_X
• SO₂
• Støv
• Tungmetaller
• CO
• Dioksiner
• CO₂.

De energibærerne vi tar for oss er:

• Trebrensel

• Halm

• Naturgass

• Lettolje

• Tungolje

• Avfall.

Det er mange myter og feilslutninger som blir presentert når det gjelder utslipp til luft fra energiproduksjon.  Blant disse kan nevnes:

• Sammenligning av ”0-utslipp” mot ”0-utslipp”
• Biobrensel og kadmiumutslipp
• Oljefyring og SO₂-utslipp
• Avfallsforbrenning og dioksinutslipp.

Ett betydelig problem når en vurderer utslipp fra energiproduksjon er at en sammenligner "0-utslipp" mot "0-utslipp".  Med dette mener vi at utslippene fra enkelte typer moderne forbrenningsanlegg er så lave at det egentlig er lite interessant om en type anlegg har halvparten så stort utslipp som konkurrerende energiteknologier.  Utslippene er ofte uansett så lave at de i liten grad bidrar til lokal, regional eller global forurensning.  Det er derfor viktig ikke å overdrive betydningen av forskjellen på utslipp fra ulike forbrenningsanlegg.

Det har skjedd en betydelig endring av kvaliteten på fyringsolje som benyttes i norske forbrenningsanlegg de siste årene.  Dette har i stor grad bidratt til å bedre luftkvaliteten i norske tettsteder.  Både reduksjon av svovelinnholdet i oljen samt en generell overgang til lettere oljeprodukter har bidratt til dette.  Vi viser her til omtale av utslipp av SO₂.

Det har vært en betydelig diskusjon rundt utslippet av kadmium fra biobrenselanlegg. Fra enkelte hold har det vært hevdet at dette utslippet representerer et stort miljøproblem. Dette kan enkelt tilbakevises.  Som vist i Figur 16, er ikke utslippet verre ved bruk av biobrensel enn ved oljefyring. Hvis en benytter posefilter eller elektrofilter, vil utslippet av kadmium nærmest bli eliminert.  Vi viser til nærmere omtale av utslipp av kadmium.

Som en kan se av egen omtale av dioksiner, er utslippet av dioksiner fra moderne avfallsforbrenningsanlegg i dag meget lavt, og til dels lavere enn andre energibærere som er i utstrakt bruk i Norge.

SAMMENSETNING AV ULIKE BRENSLER

I Tabell 1 er vist typisk sammensetning av ulike brensler.  En kan finne eksempler på en annen sammensetning enn det som er vist her, men verdiene som er oppgitt bør være rimelig representative.

1. N₂ (gass)
2. Kjemisk bundet nitrogen
3. Av tørrvekt
4. Av totalvekt
5. Vanlig avfall som mottas ved deponier og forbrenningsanlegg (ikke spesialavfall)

Gå til starten på siden.

UTSLIPP TIL LUFT

Utslipp fra ulike typer forbrenningsanlegg blir ofte oppgitt som utslipp pr. røykgassmengde knyttet til ulike standarder.  Som eksempel kan nevnes utslippstillatelser gjerne oppgir krav som mg pr. Nm3 røykgass ved en viss O2 i røykgassene: Olje, naturgass og propan: 3% O2 i tørr røykgass Kull:                                     7% O2 i tørr røykgass Biobrensel og avfall:            11% O2 i tørr røykgass. Dette fører til at røykgassmengde pr. energimengde blir vesentlig forskjellig for ulike brensler.  I Figur 1 har vi presentert beregnede utslippstall forutsatt typiske brenseldata for et utslipp på 250 mg/Nm3, referert til hhv. 3, 7 og 11% O2, tørr gass. Vi ser her at utslippet ved fyring med biobrensel og avfall vil bli størrelsesorden dobbelt så høyt som for gass og olje forutsatt samme utslippskrav ved referansetilstanden.  Det korrekte burde ha vært å oppgi utslippskrav som utslipp pr. tilført eller utnyttet energienhet.

Figur 1: Beregnet utslipp forutsatt 250 mg/Nm3 ved referansetilstanden

Med denne bakgrunn vil vi oppgi alle utslippstall som mengde pr. tilført eller benyttet energimengde.  Dette medfører at utslippene for ulike brensler kan sammenlignes direkte, i motsetning til tilfellet når en oppgir utslipp pr. røykgass-mengde.

Når en oppgir utslipp pr. tilført energimengde, bør en være oppmerksom på at virknings-graden ved ulike typer energiproduksjon kan variere betydelig.  Dette medfører at en ofte beregne utslippene pr. utnyttet energimengde. Betydningen av dette er vist i Figur 2, som viser utslipp av CO2 pr. utnyttet energimengde som funksjon av virkningsgrad for ulike energi-bærere.  Vi skal sammenligne CO2-utslipp  pr. utnyttet energimengde for to alternativer: Oppvarming ved bruk av elektrisitet fra gasskraft (virkningsgrad ca. 50%) Oppvarming med fjernvarme fra avfallsforbrenningsanlegg (virkningsgrad ca. 85%). Vi ser her at utslippet av CO2 blir: Gasskraft:    112 gram/MJ Avfall:           28gram/MJ.

Figur 2: CO2-utslipp pr. utnyttet energimengde

Når en sammenligner utslippstall bør en derfor foreta omregninger til utslipp pr. utnyttet energimengde.  Dette bør i det minste utføres når det er tale om energiproduksjon med vesentlig forkjellig virkningsgrad.

Gå til starten på siden.

NO_X (nitrogenoksider)

Noe forenklet kan det sies at dannelse av NO_X skjer på følgende måter:

• Termisk NO_X dannes ved reaksjon mellom luftens oksygen (O₂) og nitrogen (N₂) ved høye forbrenningstemperaturer
• Brensel-NO_X dannes ved reaksjon mellom kjemisk bundet nitrogen i brenslet og O₂ i forbrenningsluften.

Dannelse av NO_X vil være styrt av en rekke forhold, som:

• Mengden kjemisk bundet nitrogen i brenselet
• O₂ (luftoverskudd) i forbrenningssonene
• Brennkammerbelastning
• Midlere temperaturnivå ved forbrenningen
• Soner med høy temperatur.

 

En betydelig andel del av kjemisk bundet nitrogen i fyringsolje vil normalt bli omdannet til nitrogenoksider. I Figur 3 har vi gitt en grafisk fremstilling av typisk utslipp av NOX ved oljefyring som funksjon av nitrogeninnhold i oljen og luftoverskudd (O2).  Som vi ser av figuren, vil utslippet fra fyring med lettolje og spesialdestillat være vesentlig lavere enn utslippet fra tungoljefyring.  Årsaken til dette er den betydelige forskjellen i de ulike oljetypenes nitrogeninnhold. Ved å gå over fra lavsvovlig tungolje (0,5-0,8% svovel) til lettolje/spesialdestillat (typisk 0,04-0,05% svovel) vil en i tillegg til en betydelig reduksjon i SO2-utslippet også få en betydelig reduksjon av NOX-utslippet. Selv i norske byer og tettsteder benyttes det fremdeles lavsvovlig tungolje i enkelte industrielle kjelanlegg.

Figur 3: Typisk NOX-utslipp ved oljefyring

 

Innholdet av kjemisk bundet nitrogen vil også ha stor betydning for NOX-utslippet fra fastbrenselanlegg.  En del fastbren-sler har, som vist i Tabell 1, et relativt høyt nitrogeninnhold.  Dette er en viktig årsak til at eldre avfallsforbrenningsan-legg med en ikke helt optimal forbrenning og uten NOX-rensing har et relativt høyt utslipp av nitrogenoksider. Det høye nitrogeninnholdet i slam og benmel kan også være et problem hvis en ønsker å brenne det. Det finnes en rekke tiltak for reduksjon av NOX-utslippet fra forbrenningsanlegg.  Blant disse kan nevnes: Optimalisert forbrenning, f.eks.  med lav O2 Resirkulering av røykgass NOX-rensing.

Figur 4: Forventet NOX-utslipp ved fastbrenselfyring Kilde: IEA Handbook Combustion, Chapter 8: Environmental aspects of biomass combustion

 

Både på oljekjeler og fastbrenselkjeler er det mulig å oppnå en betydelig reduksjon i NOX-utslippet gjennom tiltakene nevnt ovenfor. Som et eksempel viser vi til Figur 5, hvor vi ser typisk endring av NOX-utslipp som funksjon av luftoverskudd (vist som O2 i tørr røykgass).  Vi ser her at en reduksjon av O2 fra 8 til 5% reduserer NOX-utslippet fra ca. 250 til ca. 170 mg/Nm3, eller ca. 30%.  Samtidig øker virkningsgraden fra ca. 84,4 til ca. 86,5%.  Dette tilsier en redusert brenselkostnad med ca. 1,3%. Avfallsforbrenningsanlegget på Heimdal i Trondheim har røykgassresirkulering.  Gjennom dette har en oppnådd redusert luftoverskudd og dermed en betydelig reduksjon i NOX-utslippet og økt virkningsgrad.  Morten H. Soma var med på vurdering av bruk av røykgassresirkulering da anlegget i sin tid ble etablert.

Figur 5:  Endring av NOX.-utslipp og virkningsgrad som funksjon av luftoverskudd (O2 i røykgassene) - biobrensel

Et annet eksempel på hva som er oppnådd med NOX-reduksjon i praksis er vist i Figur 6, som viser beregnet endring av NOx-utslipp ved Grorud Varmesentral.  De tiltakene som er gjennomført har stort sett hatt andre siktemål enn NOX-reduksjon.  Tiltakene er: Overgang fra tungolje (6LS) til spesialdestillat Anskaffelse av moderne vannrørskjeler Ombygging av oljebrennere samt driftsoptimalisering. Vi ser her at årlig forventet NOX-utslipp, forutsatt energiproduksjon som i 1999, er gått ned fra ca. 240 til ca. 70 tonn eller ca. 70%. Beregningene er utført av Morten H. Soma i 1998 (på det tids-punktet ansatt i Scandpower) på oppdrag for Viken Energinett.

Figur 6: Redusert NOx-utslipp ved Grorud varmesentral

I Figur 7 er presentert typiske NO_X-utslipp for ulike forbrenningsanlegg.  Det finnes eksempler på anlegg både med høyere og lavere utslipp en det som er vist i figuren, men tallene bør være rimelig representative.

Figur 7: Forventet utslipp av NO_X for ulike forbrenningsanlegg                                                                                   

Les mer om norske utslipp av nitrogenoksider, skadevirkninger og luftkvalitet.

Gå til starten på siden.

SO₂ (svoveldioksid)

Ved forbrenning av brensel som inneholder svovel, vil svovelet reagere med oksygen og danne svoveloksidene SO₂ (svoveldioksid) og SO₃ (svoveltrioksid).  Normalt vil fordelingen mellom disse være:

• SO₂:    90-95%
• SO₃:    5-10%.

Det er vanlig å oppgi det totale utslippet av SO₂ og SO₃ som SO₂.

Mengden SO₂ som blir dannet vil være avhengig av:

• Mengden svovel i brenselet
• I hvilken grad svovelforbindelser følger slagg/aske
• Eventuell gassrensing.

Ved forbrenning av gass (som normalt har inneholder ubetydelige mengder svovel) og olje, vil det alt vesentlige av svovelet i brenselet ende opp som SO_X. Når en kjenner svovelinnholdet, er det dermed enkelt å beregne utslippet.  I fastbrensler vil det kunne være en betydelig variasjon i innholdet av svovel.  Videre vil en del svovelforbindelser følge slagg og aske, noe varierende for ulike typer forbrenningsanlegg og brensler. Det medfører at det må foretas målinger av utslippene på en rekke anlegg hvis en skal kunne presentere typiske utslippstall.

Det har skjedd en betydelig endring av kvaliteten på fyringsolje som benyttes i norske forbrenningsanlegg de siste årene.  Tidlig på 80-tallet var det relativt vanlig å benytte tungolje med opp til 2,5% svovel i kjelanlegg.  Etter hvert ble det introdusert såkalt lavsvovlig tungolje (6LS), med et svovelinnhold på opptil ca. 1%.  Inntil nylig har svovelinnholdet i 6LS typisk ligget på 0,8%.  I dag innholder ofte 6LS 0,5% svovel. Lettolje hadde tidligere gjerne et svovel-innhold på ca. 0,5%.  I dag omsettes det hovedsaklig lettolje med et svovelinnhold på 0,05%. Reduksjonen i svovelinnholdet i olje har i stor grad bidratt til å bedre luftkvaliteten i norske tettsteder.  Både reduksjon av svovelinnholdet i oljen samt en generell overgang til lettere oljeprodukter har bidratt til dette.  Som vi ser av Figur 8, har dette også samtidig forårsaket en  betydelig reduksjon i NOX-utslipp ved oljefyring.

Figur 8: Reduksjon av SO2 og NOx-utslipp ved overgang til olje med mindre svovel og kjemisk bundet nitrogen

Det norske firmaet Cambi har utviklet en teknologi for rensing av avgasser (SO₂) fra oljefyringsanlegg.  Figur 10 viser forenklet hvordan anlegget er bygget opp.  Forutsatt at en benytter tungolje, vil det i mange tilfelle vil det være bedriftsøkonomisk lønnsomt å benytte slike anlegg.  Årsaken til dette er:

• Det blir gitt refusjon av svovelavgift på fyringsolje når SO₂ i avgassene fjernes
• Økt virkningsgrad fra gjenvinning av varme fra utkondensering av vanndamp i røykgassene.

Særlig når en genererer store mengder tappevann vil denne teknologien kunne medføre en betydelig reduksjon av fyringsutgiftene.

Cambis teknologi er vurdert benyttet for fortsatt å kunne fyre med tungolje i stedet for å gå over til lettolje eller spesialdestillat.  En vil da oppnå en betydelig reduksjon i utslippet av SO₂.  Imidlertid gjenstår ett av de to viktigste problemene mht. luftkvalitet i norske tettsteder, dvs. utslippet av NO_X.  Vi viser her til omtale av luftkvalitet.

Som et eksempel er vist utslippene med og uten Cambis gassrenseteknologi ved bruk av hhv. lavsvovlig tungolje (6LS) med 0,8% svovel og lettolje med 0,05% svovel.  Forventet NO_X-utslipp uten gassrensing vil være:

• Lavsvovlig tungolje:      500 mg/Nm³ ved 3% O₂ i tørr gass
• Lettolje:                         200 mg/Nm³ ved 3% O₂ i tørr gass.

Ved å benytte Cambis renseteknologi kan en forvente en renseeffekt på ca. 99% og 15% for hhv. SO₂ og NO_X.  Ved å benytte data fra fra Tabell 1, fører dette til et forventet utslipp av NO_X med og uten gassrensing som vist i Figur 9.

Hvis alternativene er tungolje med Cambis gassrenseteknologi eller lettolje uten gassrensing, vil dette føre til følgende utslipp til luft:

• Lettolje vil gi 4 mg/MJ SO₂, mot 23 mg/MJ ved tungolje med gassrensing
• Lettolje vil gi 57 mg/MJ NO_X, mot 123 mg/MJ ved tungolje med gassrensing.

Når vi vet at NO_X er et betydelig større problem for luftkvaliteten i norske tettsteder, synes derfor dette å være en mindre aktuell løsning for å redusere utslippet fra oljefyringsanlegg.

Figur 9: Forventet utslipp av SO2 og NOX

Figur 10: Forenklet skisse av Cambis gassrenseteknologi

I Figur 11 har vi presentert typisk data for SO2-utslipp ved forbrenning av ulike brensler. Som vi har vært inne på tidligere, vil svovelet delvis forefinnes i asken ved forbrenning av fastbrensler. For biobrenselanlegg vil en bety-delig andel av svovelet følger asken. Typisk har den mineralske del av asken et svovelinnhold på 1%.  Svovelinnholdet i trebrensler varierer med voksested, treslag mv. I tillegg er det opplagt at forbrennings-temperatur, lufttilførsel mv. har betydning for hvilken andel av svovelet som ender opp i asken. Dette er årsakene til at en i litteraturen finner en betydelig variasjon i oppgitt SO2 i avgassene fra trebrensler. Vi har imidlertid valgt å legge vekt på målte utslipp fra norske biobrenselanlegg når vi har presentert tall for SO2-utslipp. SO2-utslippet fra avfallsforbrenningsanlegg er primært knyttet til renseeffekt på gassrense-anlegg.  For moderne anlegg betyr dette svært lave utslipp, som vi ser av figuren.

Figur: 11: Forventet SO2-utslipp fra forbrenningsanlegg

Gå til starten på siden.

Støv

Utslippet av støv er i stor grad styrt av askeinnholdet i brenselet. Dette medfører at en ved forbrenning av fastbrensler er avhengig av en god partikkelrensing for å holde utslippene på et lavt nivå.

Vi ser av Figur 12 at fyring med halm og trebrensel gir det høyeste utslippet så fremt en kun benytter mekanisk rensing (multisyklon). Både avfallsforbrenning og trebrenselanlegg vil ha lave utslipp forutsatt bruk av elektrofilter eller posefilter. Vi ser at gass og lettolje har de laveste støvutslippene. Forbrenning av tungolje, særlig i eldre anlegg, medfører et vesentlig høyere støvutslipp enn for de fleste andre aktuelle brensler.

For sammenligningens skyld har vi også tatt med typisk utslipp fra vedfyring med eldre tradisjonelle ovner og moderne ovner med to-trinns forbrenning.  Eldre ovner har typisk et utslipp på 50 gram partikler pr. kg ved, mens moderne ovner ligger på ned mot ca. 5 gram partikler pr. kg ved.  De fleste vedovnene som benyttes i dag er eldre ovner.  Dette er årsaken til at vedfyring står for det aller meste av det totale støvutslippet i norske tettsteder.  Vi viser her til nærmere omtale av luftkvalitet.

Figur 12: Forventet utslipp av støv fra ulike forbrenningsanlegg                                                                        

Gå til starten på siden.

Kadmium og andre tungmetaller

Utslipp av tungmetaller fra forbrenningsanlegg er primært bestemt av to forhold:

• Innhold av tungmetaller i brenselet
• Partikkelrensing av røykgassene.

Kvikksølv foreligger stort sett i dampfase, selv ved det temperaturnivået som en normalt har i røykgassene fra ulike typer forbrenningsanlegg. Andre tungmetaller, som kadmium og bly, er i meget stor grad knyttet til støvet i røykgassene, særlig finstøvet, i røykgassene ved fastbrensel-fyring. Med bakgrunn i data oppgitt av Vattenfall, har vi i Figur 13 gitt en grafisk fremstilling av typisk kadmiumutslipp ved fyring med trebrensler. Figuren viser at god støvrensing minimaliserer utslippet av kadmium. Det har vært en betydelig diskusjon rundt utslippet av kadmium fra biobrenselanlegg.  Fra enkelte hold, også i Norge, har det vært hevdet at dette utslippet representerer et stort miljøproblem.  Som vist i Figur 16, er ikke utslippet verre ved bruk av biobrensel enn ved oljefyring.  Hvis en benytter posefilter eller elektrofilter, vil utslippet av kadmium nærmest bli eliminert.

Figur 13: Utslipp av kadmium som funksjon av støvutslipp

I Figur 14 og Figur 15 har vi satt opp sammenhengen mellom målte støvutslipp og samtidig utslipp av Cd+Tl (kadmium + tallium) samt andre tungmetaller Pb+Cr+Cu (bly, krom, kopper) etc. for en rekke norske forbren-ningsanlegg. Som vi ser av figurene, er det en meget klar sammenheng mellom støvutslippet og utslippet av disse metallene. En effektiv partikkelrensing medfører dermed lave utslipp av tungmetaller.

Figur 14: Utslipp av Cd+Tl ved avfallsforbrenning som funksjon av støvutslipp

Figur 15: Utslipp av andre tungmetaller ved avfallsfor-brenning som funksjon av støvutslipp

Figur 16: Typisk utslipp av kadmium fra ulike typer forbrenningsanlegg                                                            

Som nevnt foreligger kvikksølv fra forbrenning stort sett i gassfase.  På avfallsforbrenningsanlegg vil gassrensing med ulike typer kjemiske renseanlegg, som våtvasking samt tørr eller semitørr prosess fjerne det emste av kvikksølvet i avgassene.

For å sikre lave utslipp av kvikksølv har det i mange ulike prosesser blitt gjennomført forsøk med selenfilter. Selen har stor affinitet til og virker selektivt på kvikksølv. Reaksjonen mellom kvikksølv og selen fører til dannelse av den stabile forbindelsen kvikksølvselenid.

Boliden Mineral AB har oppnådd virkningsgrad på over 90% ved forsøk med selenfilter på avgasser fra krematorier i Sverige.

Eramet i Sauda har fått pålegg om fjerning av kvikksølv i avgassene. Det er gjennomført pilotforsøk med bruk av aktivt kull (Lurgi) og selen (Boliden). Etter en testperiode på 1 måned er erfaringen at en kan forvente en renseeffekt på over 98% ved bruk av begge teknologiene.

Gå til starten på siden.

CO

CO er en gass som krever en mye høyere konsentrasjon enn andre skadelige utslipp fra forbrenningsprosesser.  I praksis vil den derfor ikke direkte kunne forårsake skade på mennesker eller miljø.

Imidlertid er CO en indikator for kvaliteten på forbrenningen.  Dette innebærer at hvis CO i avgassene fra energiproduksjon ligger på et lavt nivå, tyder dette på at vi har hatt en tilfredsstillende forbrenning med lave utslipp av bl.a. PAH (tjærestoffer), VOC (flyktig organisk karbon) og CH₄ (metan, som er en klimagass).

Dioksiner dannes primært gjennom katalytiske prosesser etter selve forbrenningen i ulike kjelanlegg.  Gjennom en tilfredsstillende forbrenning vil en imidlertid indirekte kunne påvirke dannelsen av dioksiner, da utilfredsstilende forbrenning produserer store mengder PAH, som er noen av de kjemiske ”byggeklossene” som er en forutsetning for dioksindannelse.  CO vil derfor også indirekte kunne si noe om forutsetningen for å få dannet dioksiner i forbrenningsanlegg.

Typisk utslipp av CO fra moderne forbrenningsanlegg er vist i Figur 17. Som vi ser av figuren, ligger utslippet fra fyring med gass og olje på et svært lavt nivå.  Dette kommer av at disse brenslene er homogene, hvilket medfører at det er mye lettere å styre forbrenningen enn ved bruk av fastbrensler. CO i avgassene fra avfallsforbrennings-anlegg ligger også på et lavt nivå.  Dette skyldes at en har hatt meget sterk fokus på miljø på slike anlegg i mange år.  Dette har resultert i høyt utviklet forbrennings-teknologi. På nye norske trebrenselanlegg har en også i stor grad hatt en sterk fokus på utslipp til luft. Dette har ført til en betydelig optimalisert forbrenningsprosess i disse anleggene de siste årene.

Figur 17: Typisk utslipp av CO ved forbrenning

Gå til starten på siden.

Dioksiner

Dioksiner består egentlig av 210 forskjellige klorerte organiske forbindelser som kalles dibenzodioksiner og dibenzofuraner. 12 av dem regnes som meget farlige, i det de bl.a. regnes for å kunne ha kreftfremkallende og mutagene effekter på organismer.

Typisk dioksinutslipp ved forbrenning er vist i Figur 18.

Figur 18: Forventet dioksinutslipp fra ulike energibærere                                                                                 

Vi har omtalt dioksiner på en egen side.

Les om dioksiner.

Gå til starten på siden.

CO₂

CO2-utslipp ved avfallsforbrenning beregnes ved å ta utgangspunkt i andelen brennbart materiale i avfallet med fossil opprinnelse. Dette utgjøres primært av plast, men også oljebasert gummi, oljebaserte tekstiler mv. Med bakgrunn i typisk sammensetning av ulike brensler, har vi Figur 19 gitt en grafisk presentasjon av netto CO2-utslipp ved ulike former for forbrenning. Vi ser av figuren at det CO2-nøytrale biobrenselet altså gir 0 i netto utslipp. Avfall varierer betydelig i sammensetning, bl.a. som følge av ulike former for kilde- og sentralsortering samt hvilke avfallsfrak-sjoner som brennes i de enkelte anlegg.  Ved kommunal avfallsforbrenning bør imidlertid et utslipp på ca. 1/3 av utslippet ved oljefyring og i underkant av halvparten av utslippet ved gassfyring være rimelig representativt.

Figur 19: CO2-utslipp ved forbrenning

Gå til starten på siden.

HVA KAN SOMA MILJØKONSULT TILBY INNEN UTSLIPPSVURDERINGER

Soma Miljøkonsult kan tilby ulike former for vurderinger av utslipp til luft.  I denne sammenheng kan nevnes:

• Vurdering/beregning av utslipp fra forbrenningsanlegg
• Prosessoptimalisering for reduksjon av utslipp
• Bergning av utslipp før/etter etablering av forbrenningsanlegg eller varmesentral
• Utslipp fra forbrenningsanlegg eller varmesentral sammenlignet med totale utslipp i aktuell kommune
• Sammenligning av dioksinutslipp fra avfallsforbrenningsanlegg med totale utslipp i aktuell kommune
• Sammenligning av eksponering av utslipp av dioksiner og tungmetaller med tobakksrøyk
• Sammenligning av inntak av dioksiner fra avgasser fra forbrenningsanlegg og inntak via normalt kosthold
• Spredningsberegninger for beregning av eksponering av avgasser og fastsettelse av skorsteinshøyde.

Morten H. Soma har gode kunnskaper om hvor en kan hente bakgrunnsdata som gjør det mulig å foreta aktuelle sammenligninger samt bred erfaring i gjennomføring av slike vurderinger.

I det etterfølgende er vist noen eksempler resultater av vurderinger gjennomført av Soma Miljøkonsult.

Figur 19: Målt utslipp fra multibrenselanlegget ved Sande Paper Mill sammenlignet med forventet utslipp og krav
(Oppdrag for Sande Paper Mill AS)

Figur 20: Forventet utslipp av dioksiner fra planlagt forbrenningsanlegg sammenlignet med totale utslipp
i aktuell kommune (oppdrag for Energos)

Figur 21: Utslipp fra forbrenningsanlegg sammenlignet med 0-alternativ (Oppdrag for Gjøvik kommune)

Figur 22: Forventet utslipp fra forbrenningsanlegg sammenlignet med totale utslipp i aktuell kommune
(Oppdrag for Gjøvik kommune)

Figur 23: Miljøregnskap for VOC-gjenvinningsanlegg i forbindelse med lasting av olje offshore
(Oppdrag for Hamworthy KSE)

Figur 24: Utslipp fra bruk av naturgass i Haugesundregionen sammenlignet med alternativ bruk av olje samt med totale utslipp til luft i regionen (oppdrag for Gasnor)